The evolution of useful things

Oppgave | Din oppgave er å lese boken «The evolution of useful things» av Henry Petroski (Vintage Books, New York 1992, 288 sider) fra perm til perm og skrive et refererende resymé av bokens innhold.

Emne | Designhistorie og designteori

Når | 4. semester, våren 2014

Hvorfor ser dagens gjenstander ut akkurat som de gjør? Og hvordan har de utviklet seg gjennom mange år med innovasjon? Dette er noen viktige spørsmål Henry Petroski (født 1942) prøver å besvare i boka «The evolution of useful things».

Henry Petroski er sivilingeniør med spesialisering innen feilanalyse og professor i historie. Han underviser ved universitet i Duke i USA i tillegg til å være forfatter av 17 bøker (Henry Petroski; Wikipedia 2005).

I 1992 publiserte han «The evolution of useful things» (Vintage Books, New York). Boka er på 288 sider og delt inn i fjorten kapitler. De fleste kapitlene er utgreiinger om ulike gjenstander, som bindersen, glidlåsen og brusbokser, og deres utvikling. Eksemplene er ment for å underbygge og illustrere Petroskis synspunkter på utviklingen av gjenstander. Noen spesielt viktige faktorer Petroski diskuterer er designfiaskoer, teknologi og mote. Han eksemplifiserer hva som driver utviklingen av gjenstander og tar også et oppgjør med teorien om at form følger funksjon.

Form follows failure – feil driver utviklingen av gjenstander

Utviklingen av både nye og eksisterende gjenstander foregår kontinuerlig. Det mest sentrale begrepet til Petroski er form follows failure, eller form følger fiasko. Hovedpoenget hans er at feil og mangler driver utviklingen av gjenstander. Formen på gjenstander påvirkes ifølge Petroski mest av feil og mangler ved eksisterende produkter. «What form does follow is the real and perceived failure of things» (Petroski 1992, s. 20) og «it is exactly this feature that drives the evolution of things» (s. 27).

De som står bak utformingen av gjenstander er designere, ingeniører og oppfinnere. Petroski kaller dem for strenge kritikere med en svært positiv innstilling. Disse personene går gjenstander etter i sømmene og leter etter feil som kan utbedres. Oppfinnere gjør denne jobben fordi de ønsker å utvikle produkter så de kan bli enda bedre (s. 34–38).

Produktfeil kan nyttiggjøres ved å lære av dem. Faktisk sier Petroski at vi må lete etter feil for å ha håp om å kunne lage gjenstander som er suksessfulle. Et problem som gjerne oppstår er at det stilles mange ulike krav til gjenstanden. Dermed preges løsninger av kompromisser for å prøve å tilfredsstille flest mulig krav. Petroski siterer David Pye når han sier at alle utforminger inneholder feil fordi et kompromiss i seg selv indikerer en grad av svikt med produktet (s. 27–28). Petroski sier at kompromisser er subjektive valg og enda en årsak til at samme problem løses ulikt avhengig av hva oppfinneren mener gir den beste løsningen (s. 136). Med andre ord at en gitt funksjon ikke angir en bestemt form (s. 172).

Design og redesign – en kontinuerlig forbedringsprosess

Slik forfatteren ser det, er designprosessen en kontinuerlig forbedring av eksisterende gjenstander ved å eliminere feil. Hans sentrale idé er at endringer skjer som følge av de faktiske og opplevde manglene (s. 22, 50). Marvin Camras kaller denne prosessen for «improving on what’s existing to day» (s. 39). De fleste gjenstander har en opprinnelse i et annet produkt, og mye design handler om å modifisere eksisterende produkter, og design kan dermed heller sees på som redesign. 

Innovasjonsprosessen foregår i to steg ifølge David Pressman (s. 46). Først må problemet oppdages før innovatøren kommer med et forslag til løsning. Utviklere tar ulike valg etter hva de anser som det største problemet og den beste løsningen. Dette fører til et mangfold av gjenstander som prøver å løse de samme manglene, men også at gjenstander tilpasses en spesiell oppgave eller bruk (s. 229).

Et viktig poeng som framheves, er at ingenting er perfekt. Problemer kan ifølge Petroski kun oppdages ved observasjon og å bruke produktet. Derfor er det umulig for designere å forutse alle feil som kan forekomme ved bruk, og en gjenstand er derfor aldri i nærheten av å være perfekt ved første forsøk, men må modifiseres. Å eliminere feil er en uendelig prosess som tradisjonelt fører og former gjenstanden fra god, bedre og til best (s. 50, 240–243). 

Likevel påpeker Petroski at oppfinnere bør kjenne sitt felt, eller det han kaller knowing the art (s. 47). Det handler om å klare å forutse hvilke behov framtiden vil bringe, og så lage produkter som vil oppfylle disse behovene. Petroski hevder suksess avhenger fullstendig av både forutseelsen og observasjonen av feil (s. 243). 

Hva som bør forbedres og hvordan dette gjøres, er opp til designeren å bestemme. Kulturspesifikke gjenstander, eller culture-specific artifacts, er en følge av at ulike oppfinnere ulike steder i verden har arbeidet med de samme problemene, men sett ulike løsninger. På denne måten får vi gjenstander som er tilpasset sin kulturelle kontekst (s. 20). 

The power of precedent er et uttrykk for innflytelsen tidligere gjenstander har på utviklingen, men også for brukerne som er sterkt påvirket av eksisterende gjenstanders form. Petroski påpeker at mennesker har en tendens til å tilpasse seg gjenstandene og deres feil, slik at en teoretisk sett bedre løsning likevel ikke tas i bruk fordi en ny utforming kan virke skremmende. Dette begrenser i hvor stor grad en gjenstand kan avvike fra det som anses som normal funksjon eller utforming (s. 239–246). 

Teknologi er en faktor som både er pådriver og grensesetter for utviklingen og utformingen av gjenstander. Tilgjengelig teknologi og råvarer har stor betydning for hva som er mulig for en oppfinner å gjøre. Dette forklarer hvorfor enkelte gjenstander, som eksempelvis bindersen, ikke ble oppfunnet tidligere. (s. 51–77).

Selv om en oppfinnelse skulle være god, er det fremdeles nødvendig med kapital for å produsere den, og også ha et marked som ønsker å kjøpe og føler de har et behov for gjenstanden (s. 108). Et spesielt poeng han nevner er at det ikke er behov – men ønsker om rettelse av mangler – brukerne har som ligger til grunn for mange oppfinnelser (s. 22).

Form follows where the future leads – betydningen av mote og teknologi

Produktdesign tok en ny retning da industriell design virkelig slo gjennom på 1930-tallet. Kampen om brukerne hardnet til, og behovet for oppmerksomhet økte. Industriell design vektlegger i større grad selve utseendet, men også bruksopplevelsen. Oppgaven til industridesigneren er å finne balansen mellom estetikk og brukskvalitet (s. 32–33, 164–170). 

Utviklingen har i dag kommet så langt at det i hovedsak ikke lenger er feil og mangler som skiller produkter fra hverandre, men designet som spiller en stor rolle. Således sier Petroski at designfeil påvirker formen i større grad enn feil med funksjonen (s. 169). At utseendet skal ha mer å si enn bruksfunksjonaliteten, er noe motstridende i forhold til form følger feil-teorien, selv om Petroski også sier at det er en type produktfeil ikke å ha moteriktig utforming. Han hevder likevel at de beste løsningene er de som vektlegger det vesentlige, altså hvilken funksjon produktet har, over stil (s. 231). Når estetikk og mote veier tyngre enn alle andre faktorer, kaller han det form eschews function. Dette er en problematisk holdning, og resultatet er gjenstander som «appear to be designed more for how the pieces look than for how they work […] this is a kind of design that can ignore function entirely» (s. 153).

Petroski anklager dagens designere i deres søken etter å komme opp med noe helt nytt og uttrykke sin egen identitet, for å glemme gjenstandens funksjon (s. 153). Utviklingen som foregår er ikke lenger bare failure-driven evolution. Petroski skriver at formen nå i større grad må følge motene og at «form follows where the future leads» (s. 220). Feilen som preger dagens gjenstander er ikke deres funksjonelle feil, men heller at de ikke er moteriktige nok.

Egne oppfatninger

Selv om Petroski kommer med både gode argumenter og eksempler på at utforming og innovasjon av gjenstander bygger på tidligere gjenstander og deres mangler, synes jeg han har et for bastant syn i forhold til teorien om at form følger funksjon. Jeg mener at en gjenstands tiltenkte funksjonen også er av medvirkende betydning for utformingen, selv om formen i stor grad avgjør hvordan en gjenstand brukes, og dermed dens funksjon. Men at videre produktutvikling skal prøve å rette opp i feil nåværende løsning har, er det ikke tvil om. 

Jeg vil også rette et kritisk blikk på at Petroski bruker unødvendig mye plass på å eksemplifisere i hovedsak ett synspunkt. Han har en tendens til å gå så i detaljer i forhold til navn, årstall og oppfinnere, at det er vanskelig å huske hva som var det egentlige poenget med eksempelet.

En positiv opplevelse er at boka er lettlest. Skrivestilen er retorisk, og Petroski får budskapet sitt til å framstå som ganske selvsagt og logisk, og dermed mer overbevisende.

Referanseliste

  • Henry Petroski [online]. Durham: Duke Department of Civil and Environmental Engineering. URL: http://www.cee.duke.edu/faculty/henry-petroski (5.2.2014)
  • Petroski, Henry (1992). The evolution of useful things. New York: Vintage Books
  • Wikipedia (2005). Henry Petroski [online]. URL: http://en.wikipedia.org/wiki/Henry_Petroski (5.2.2014)